Inspirasjon
Hvordan jeg ser
Hvordan jeg tenker
Her har jeg samlet noen tanker om digital formidling, redaksjonelt arbeid og teknisk oppsett – ikke en fasit, men et innblikk i hva jeg mener er viktig for en god brukeropplevelse på museets hovedkanal.
Museer og digital kulturformidling
Institusjoner og eksempler som vi kan dra læring fra, eller som har gjort noe helt annet som er unikt for dem. Det betyr ikke at AF skal følge blindt, men det er institusjoner som blir lagt merke til. I all fall av meg.
Arkivar-ansvar: Statens Museum for Kunst i København har gått lenger enn noe annet nordisk museum i å gjøre samlingen digitalt tilgjengelig — åpne data, og en digital strategi som er formulert som en del av institusjonens identitet. Det likner litt på smithsonians arbeid med sitt arkiv. Forskjellen er at SMK og Smithsonian har flere frie verk, selvsagt. Et samtidsmuseum vil naturlig nok ha færre frie verk, men fortjener kanskje likevel et godt søk (jeg elsker søk i arkiv).
Fantastisk nivåmessig inndeling av forsiden: én side serverer turisten, den engasjerte besøkende og forskeren uten å ofre noen av dem. Astrup Fearnley er på rett vei her -altså! Og mengden tekst og farger hos TATE er ikke helt på mitt nivå, men hatten av for måten de klarer å formulere hele sitt enorme tilbud på én side.
Tonalt referansepunkt for norsk kunstformidling. Intelligent, tilgjengelig, presis — uten å bli populistisk. Forsiden er tydelig med billetter og åpningstider uten å hamre inn 'call to action' -knapper, horisontal scroll bidrar til mye komprimert informasjon som gjør det lett å lese / scrolle. Fin kalender. Verdens korteste checkout?
Må skryte litt av mine kolleger for en heldigital checkout for Munch, ikke like effektiv som Louisiana, blant annet fordi Munch får såpass mange salg at de ønsker strenger publikumskontroll, derav en vertikal scroll, med flere steg. Det er ulike skoler for flestegs-prosesser, men brukertester jeg har gjennomført viser at de fleste foretrekker å lese minst mulig i en utsjekk, og derfor er flerstegsprosesser tilgjengelige for en videre målgruppe. NAV og forsikringsselskaper har kommet til samme konklusjon.
Søkbarhet og AI-synlighet
Et nettsted som ikke blir funnet, eksisterer ikke. Analysen av afmuseet.no viser en SEO-score på 54/100 og en AEO-score på 31/100 — begge fullt mulige å løfte med relativt enkle grep. Her er referansene som ligger til grunn for den vurderingen.
Googles offisielle dokumentasjon på de tre ytelsesmålene som er direkte rangeringssignaler: LCP (Largest Contentful Paint), CLS (Cumulative Layout Shift) og FID (First Input Delay). Et hjemmesideoppsett dominert av store bildekort uten lazy loading er en typisk LCP-synder. Utest per i dag for afmuseet.no.
Googles rammeverk for innholdskvalitet: Erfaring, Ekspertise, Autoritet og Tillit. For et kunstmuseum kan dette blant annet innebære bio for kuratorer eller avsendere for redaksjonelt innhold. Andre generelle retningslinjer for googles rammeverk er flere kildesiteringer og videre lenking. Men personlig er jeg usikker på om det er et riktig valg for Astrup Fearnley, både med tanke på å holde på leseren, men jeg opplever at det iblant bryter illusjonen mellom fag og formidling å ha løpende referanser. Det kunne vært interessant å brukertestet leseliste/referanseliste i bunnen av tekster på /magasin
afmuseet.no finnes både på norsk og engelsk, men mangler en enkel "merking" som forteller Google hvilken språkversjon som hører sammen. Uten dette kan søkemotoren bli usikker på hvilken side den skal vise til brukeren. En vanlig feil er at koblingen mellom språkene ikke er gjensidig – alle versjoner må peke til hverandre (og til seg selv). Hvis ikke dette er gjort riktig, velger Google ofte å ignorere oppsettet helt. Teknisk heter dette en hreflang, som er en HTML-attributt for å merke hver side med korrekt språk.
Den offisielle schema.org-typen for museer. Gir søkemotorer og AI-assistenter strukturert informasjon om åpningstider, adresse, billettpriser og pågående utstillinger. Ingen av de tre norske museene i referansesettet — Astrup Fearnley, Nasjonalmuseet eller Henie Onstad — bruker dette i dag. Den som implementerer det først, får et konkurransefortrinn på rike søkeresultater.
Verktøy for å måle søkbarhet og AEO
Uff det er mye man skal tenke på med SEO, AEO og ting man putter på internett. Heldigvis finnes det noen gratis (og flere betalte) verktøy man kan bruke, og som jeg har benyttet meg av i jobben med å sette opp disse anbefalingene.
AI Overviews dukker nå opp i over 13 % av alle Google-søk — nær en dobling fra januar samme år. AEO (Answer Engine Optimization) handler om å gjøre innholdet lesbart for disse systemene. For afmuseet.no betyr det i praksis: én H1, en kort introduksjonstekst, en FAQ-seksjon og korrekt schema-markup. Relativt lite arbeid for stor gevinst i synlighet.
Det viktigste gratisverktøyet for løpende SEO-oppfølging. Viser hvilke søk som leder til nettstedet, hvilke sider som er indeksert, og Core Web Vitals per side. I tillegg gir verktøyet innsikt i hvilke søk du nesten rangerer høyt på, slik at du kan optimalisere eksisterende innhold for økt trafikk. Det fungerer også som et viktig feilsøkingsverktøy for tekniske og innholdsmessige problemer som påvirker synlighet i Google.